Fordringsinndrivelse

Ikke sjelden opplever man at en skyldner unnlater å gjøre opp et pengekrav ved forfall. Da er det viktig for kreditor å iverksette en mest mulig kostnadseffektiv fordringsinndrivelse. Kreditor kan starte en ordinær inkassopågang iht inkassolovens regler. Dette forutsetter imidlertid at det sendes både inkassovarsel og betalingsoppfordring før rettslig inndrivelse kan startes, og er dermed relativt tidkrevende.

Inkasso vil ofte kunne gi resultater, men mot de mer «vanskelige» skyldnerne er dette gjerne lite effektivt. Har skyldneren beviselig misligholdt gjelden, kan man velge å gå rett på en forliksklage. Dersom pengekravet er under kr 125 000 og én av partene krever det, kan Forliksrådet avsi dom i saken. Det samme gjelder dersom begge parter er enige. Unnlater skyldneren å møte vil det normalt avsies fraværsdom i kreditors favør.

Mistenker man at skyldneren er insolvent er det aktuelt å vurdere om man skal fremme en konkursbegjæring. Ordinære kreditorer må imidlertid stille en garanti på kr 43 000 for omkostningene ved bobehandlingen. Om man ikke med sikkerhet vet at man vil få i hvert fall delvis dekning gjennom en konkurs, er det dermed lite hensiktsmessig å slå skyldneren konkurs. Men et forutgående konkursvarsel kan ofte fremprovosere et frivillig oppgjør.

I enkelte tilfell har skyldneren vilje, men ikke evne, til å gjøre opp hele gjelden på kort sikt. Det bør da inngås en egen nedbetalingsavtale mellom partene, samtidig som skyldneren signerer et såkalt eksigibelt gjeldsbrev, og fortrinnsvis også stiller en eller annen form for sikkerhet for betalingsutsettelsen.

Normalt foreldes pengekrav tre år etter avtalt forfallsdato. Det er dermed viktig at kravet følges opp med rettslige skritt som f.eks. forliksklage, for å avbryte foreldelse innen tre år.

Langseth Advokatfirma har lang erfaring med å bistå norske og utenlandske klienter innen alle typer fordringsinndrivelser.

Møt våre erfarne advokater